BabyMama

Da var dagen kommet, da gutten ble døpt. Vi reiste til Molde for å døpe gutten i kirken der Andreas og jeg ble gift.

I dag er det en merke dag for Adrians utvikling. Rett før leggetid i dag fikk vi høre en utrolig hærlig latter!

Nå ruller lille Adrian over fra rygg til mage. Vi trodde kanskje det var litt tilfeldig først, men nå har han gjort det opp til flere ganger så jippi! Lille mann ruller :) Det er en fin fin utvikling for en 3.5mnd gammel pode. Mamma og pappa er super stolte, skulle tro ingen i verden har greid å rulle over tidligere :)

Forige helg var vi i bryllup på Stranda. Jeg hadde bestillt fly fra Gardermoen kl 07.00 for det var jo så knakende billig. Det jeg ikke tenkte over var at for å rekke det måtte vi stå opp kl 03.30... Jo da... vi rakk flyet vi, men jeg tror vi skal droppe å booke det tidlig flyet en gang til.

Lille Adrian er mr. Sosialus maximus. Han elsker å være rundt andre, om det er voksne, barn eller lille Texas. Bare så lenge det er noen tilstede. Her på bildet ligger han å skravler med gutta, det er så morsomt å høre de teste ut stemmebåndene.

Ja, da forsøkte vi morsmelkerstattning i går kveld. Det har vært en innvendig kamp for meg for og i mot å forsøke det. En utrolig merkelig følelse kom over meg da jeg bestemte meg for å dra å kjøpe to kartonger med Nan MME her for over en måned siden. De i barselgruppen og andre med småttiser sa de gav litt på kvelden så babyen ville sove bedre på natten.

Nå er høsten her for fullt, og det er vel ikke lenge før vi ser de første snøfnuggene. Mamma sier snøen kommer lengere og lengere ned i fjellene hjemme i Molde, og det er jo et sikkert tegn, kan vel ikke bli sikkrere på at vinteren kommer snart.

Da er vi hjemme i Bærum igjen. Mannen har vært hjemme alene med Texas. De har fixet og ordnet rundt om i huset. Skiftet en benkeplate på kjøkkenet og fuget litt her og der. De har malt sittebenken vi skal ha i kjøkken kroken med olje maling. Det siste var på oppfordring av en overbeskyttende mor som ikke ville at lille gullet skulle bli utsatt for malings gasser :) Kjempe flinke har de vært Andreas og Texas!

Det er så veldig kos å være hjemme i Molde, hvor vi har femilien vår. Lille Adrian har Marcus som sitt søskenbarn og det er så fantastisk morro å se hvor glade de er i hverandre. Marcus er 6 år, og kjempe snill med vår lille gutt. Om Adrian er trist og lei når vi kjører bil, så holder Marcus han i hånden og synger en fin sang. Da blir Adrian rolig og føler seg trygg. Marcus er flink å leke forsiktig med lillemann, og de ler og koser seg. Ansiktet til Adrian lyser opp når han ser Marcus, så det er tydelig at det er gjensidig kjærlighet mellom de to.

Da er Adrian og jeg på farta igjen. Ny tur til Molde bare 14dager etter vi forlot Rosenes by sist gang. Det er jammen deilig med fødselspermisjon, fri til å farte når man måtte ønske det. For ikke å snakke om hvor kjekt det er å reise til en mamma/mommo som er så snill og god. Jeg tror vi har den snilleste mamma/mommo. Hun gjør alt for at vi skal ha det godt, og vi prøver så godt vi kan for å sette pris på henne tilbake.

Ja nå er det jammen meg lenge siden jeg har skrevet, det må vel være over en uke tenker jeg. Mye har skjedd og ingenting har skjedd :) Får liksom dilla på litt sånn som dette her med blogging og andre hobbier i perioder, så dabber det liksom av. Men må jo prøve å skrible ned noen tanker nå og da.

I dag har vi hatt litt av en aktivitets dag. Dobbelt bokket dagen med babysang og barselsgruppe. Førstedag med babysang og det var en stor suksess. Lille Adrian stor koset seg til musikk og bevegelse på Frelsesarmeens babysang. Og jeg må si at det er på slike ting det er litt godt å gå alene, dit ingen kjenner en. Litt samba moves og sang med den stemmen jeg har, da er det like så greit å ikke skremme bort kjent folk. :) Men Adrian koste seg og det er det som er viktigst.

Nam nam nam hele dagen lang. Ja, nå har vi økedøgn vi. I går og i dag, kanskje det blir flere hvem vet. Lillemann vil bare spise og spise. Sinna blir han om maten forsvinner i noen minutter. Vi har forsøkt med en trilletur for et avbrekk men det var ikke aktuelt. Med en hysterisk hylende baby i vognen måtte vi bare snu og dra hjem for å mate han mer. Forbipasserende kikket og komenterte, de trodde vel ikke gutten hadde fått mat siden forige helg. Det hørtes i allefall sånn ut.

Adrian er som sakt en veldig våken type. Han liker å være våken om dagen å få med seg det som skjer. Om kvelden dupper han av mellom kl 21 og 24 som regel. Kveldsstell og så pupp på sofaen, enten sittende så legge han på en dyne ved siden av meg når han sovner, eller liggende ammestilling på sofaen til han sovner.

Ja da er vi hjemme igjen, og siden både mann, mini og bikje tar seg en cowboystrekk kan jeg sette meg ned og taste i vei. :) Vi må jo få ned noen ord om uken som gikk. For vi har vært i Molde og vi har har kjørt fly og det gikk så utrolig bra. Jeg må jo bare skryte og si at han virkelig var en drøm å fly med. Selv om jeg var litt stressa over hele posjektet med vogn og det hele gikk det jo veldig bra. Glad var jeg for at Andreas var med på fly plassen å hjelpte til med innpakking av vogn i den nye Pram Packen, sendte den av gårde, og kysset kone og sønn "god tur".

Adrian har verdens beste mommo! Det er sikkert og vist! Hun kan vi alltid stole på for hjelp, for kos, og for trøstende sang. Adrian elsker sin mommo og mommo elsker sin Adrian. Det er bare så veldig veldig trist at mommo bor i Molde og Adrian bor i Bærum. Men mommo har allerede vært her to ganger siden Adrian ble født, hun greier ikke at det går for lang tid mellom å få bysse lille gullet. Det som er veldig bra er at Norwegian har begynt å fly til og fra Molde, og da er det jo super billig. Så nå drar Adrian og jeg en tur oppover i dag, og pappa kommer på fredag. Vi gleder oss masse masse til å se mommo igjenn, og resten av familien så klart. :)

Ja, denne helgen er over også. Tiden flyr med en liten en, det er jo sikkert. Vi har ikke gjort så mye annet enn å kose oss på sofaen med lille mini. Noen små trille turer, en i øsepøsende regn hvor Adrian hylte av motstand og en i stålende solskinn hvor han sov som en engel. Jo da, man kan bli forvirret av dette været. Dagene starter med regn og ender med sol og varme. Jeg kler på meg tykke klær og ender opp med å kle av meg mere og mere ut over kvelden. Adrian er også veldig varm og blir ikke så fornøyd når han blir svett, så han ligger bukseløs til slutt på kveldingen her.

Ellers så var vi en tur på loppis i dag, egentlig bare for å komme oss ut en tur, siden lille mann er våken hele dagen og vil være på puppen hele tiden. Puppen trenger litt fri så vi må finne på noe! :) På loppis var det jo ikke noe spennende. Bare masse støvete skitne klær og ekkle ting og tang. Vi er egentlig på utkikk etter et gammelt bord til en benk som vi har stående klar til malig. Men siden vi ikke kommer oss avgårde før stengetid på siste dag finner vi ikke noe bord. Men små helter blir sliten av å gå på loppis og tok seg en blund på pappas arm.

I natt har lille mann sovet godt. Far tok morgenstellet og de hadde en lang kose stund med plundirng og leking i babygymmen, noe som gjorde at mor kunne strekke seg ekstra lenge i sengen. Det var utrolig deilig! Selv om Adrian sover godt, så sover jeg med et halvt øye åpent og våkner av hver eneste liten lyd. Tror jeg våkner om han bare blinker med de nydelige øynene. Vi forsøker å unngå bleieskift på badet om natten for lille Adrian tror det er dag og begynner å skratte og kose seg, og blir super våken. Så vi har nå innstalert oss med stelle utstyr på soverommet. Så nå skifter vi der i halvsøvne og halv blinde om bleien og kanskje til og med pysjen er våt. Det er rart med det, jeg skjønner fremdeles ikke hvordan han greier å tisse så han blir våt bak på ryggen. Det er nok et guttetriks det!

Det finnes ikke dårlige vær... bare så bra at vi har regntrekk nå når høsten er kommet. I dag har Adrian og jeg vært i storbyen sammen med Monicha og Leo, ja i Oslo ja. Første gang med toget, det var jo så spennende at lille Adrian måtte selvfølgelig våkne og få med seg denne gamle transport metoden. Og vet du hva, det var lov å drikke medbragt på toget... hans favoritt... melk! Ja, man kan ikke dra på stor reise med tom mage, det går bare ikke. Vel fremme i storbyen skulle begge gutta drikke litt på perongen, er det ikke det man gjør nede på Oslo S når to tøffe typer er på tur da?

I går hadde Adrian sin 6 ukerskontroll. Vekten var oppe i 4415 og han er nå 58.5cm. Det er ikke værst å vokse 7.5cm på 6 uker, det er bra man ikke vokser så fort hele livet. Han ser ut til å bli en lang og slank fyr så langt i allefall. Og så så sterk som han er sa legen da hun skulle sjekke om han løftet på hodet da han ble lagt på magen. Jo da, ikke bare løftet han på hodet, men luringen løftet på stjerten også. Sparket i fra og forsøkte seg på et bykst. Han har det travelt med å komme seg opp og frem her i livet allerede han der.

Ja, da er det altså lenge siden jeg hadde tid til å skrive noen ord her. Tiden flyr når man har det morro har jeg hørt og det stemmer det. Men det stemmer også når man har en liten mini som skal være hos mamma hele tiden, og våken hele tiden også. Det er skjønnt når han er våken og blid. Når Adrian smiler varmer det i mamma hjertet mitt, når han ler kjenner jeg at hjertet hopper et ekstra slag. Det er det deiligste i hele verden å få oppleve å være mamma. Men man kan ikke legge skjul på at spedbarnstiden er er alt-oppslukende tid. Hele fokuset er rettet mot Adrian. Adrian sover, Adrian er sulten, Adrian vil ikke sove, Adrian vil ikke ligge i vognen, Adrian har begynt å skratte, Adrian har vokst ut av pysjene sine. Det er ikke lett for en stakkars far å holde en normal samtale med mor. Stakkars! :) Men nå skal vi si at far er ganske opptatt av han også da, øver på bysse sanger på gitar for å spille natta låter. Det er så hærlig!

Hei og hopp å være våken det er topp! Ja det er mottoet til lille Adrian. Dog han sover godt om natten. Etter tre runder med nattmat måtte jeg vekke han kl ti i dag morges for å stelle på han. Vi skulle jo møte lille Leo og Espen klokken 11, og etter et forslag om å bare ta han fra sengen til bil bagen fant vi ut at det er ikke tøft å møte opp på Ikea i pysjamas, selv om han er ganske tøff i pysjamas.

I dag har lille Adrian vært på sin første tur til Oslo, selveste hovedstaden. Det vil bli mange første ganger nå frem over. Som i dag, første bil tur på motorveien. Noe som selvfølgelig sendte noen nervøse tanker igjennom hodet på en småbys vestlands mamma. Men han selv var rolig som en liten engel. Vi har en fin bag til vognen som har bilsikring med nakke krave, belte til babyen, sele feste i begge ender av baggen. Det er veldig godt å vite at han kan være konfertabel som liten spire i bil, slippe å sitte i bilstol med så ny og skjør kropp. Med store øyne og ikke et pip lå Adrian stille hele veien å hørte på lyden fra bil duren, og selvfølgelig litt musikk. Han er en våken liten skatt, som titter med store øyne og små prater litt med segselv på et språk bare han og englene forstår. Vi har en deilig baby!

Lille Texas er vår nydelige Chihuahua jente. Tidligere har hun vært vår lille baby, men nå er det en ny baby i hus, og ting er forandret for lille voffsen.