søndag 11. oktober 2009
Ja, da forsøkte vi morsmelkerstattning i går kveld. Det har vært en innvendig kamp for meg for og i mot å forsøke det. En utrolig merkelig følelse kom over meg da jeg bestemte meg for å dra å kjøpe to kartonger med Nan MME her for over en måned siden. De i barselgruppen og andre med småttiser sa de gav litt på kvelden så babyen ville sove bedre på natten.
Da jeg kom hjem fra butikken med to pakker Nan i posen kom tårene. En merkelig følelse av at jeg ikke strakk til kom over meg. Det er utrolig hvor sår og var jeg er nå med alle hormonene i høygir. Så pakkene ble satt i skapet og "glemt". Nok melk hadde jeg bestemte jeg meg for.
Men nå om to uker skal vi i bryllup og mommo skal være barnevakt, så da tenkte jeg at det er jo godt å vite om han tar morsmelkerstatning om hun må gi han litt alikevel. Planen er å amme etter kirken, før middagen, før kaffen og så til kvelds. Men man vet jo ikke om han vil ha enda mere. Så med den tanken i hodet at det var for praktiske grunner av mitt fravær neste lørdag at jeg skulle forsøke å gi han følte jeg at det var greit å forsøke. Og jo da, gutten tok flasken han :) Ikke ble han rar i magen heller noe som jeg også fryktet.
Så nå kan vi gå i bryllup og kose oss, og vite at gutten blir mett uansett!
0 Comments:
Subscribe to:
Legg inn kommentarer (Atom)
