BabyMama

Ja, da er det altså lenge siden jeg hadde tid til å skrive noen ord her. Tiden flyr når man har det morro har jeg hørt og det stemmer det. Men det stemmer også når man har en liten mini som skal være hos mamma hele tiden, og våken hele tiden også. Det er skjønnt når han er våken og blid. Når Adrian smiler varmer det i mamma hjertet mitt, når han ler kjenner jeg at hjertet hopper et ekstra slag. Det er det deiligste i hele verden å få oppleve å være mamma. Men man kan ikke legge skjul på at spedbarnstiden er er alt-oppslukende tid. Hele fokuset er rettet mot Adrian. Adrian sover, Adrian er sulten, Adrian vil ikke sove, Adrian vil ikke ligge i vognen, Adrian har begynt å skratte, Adrian har vokst ut av pysjene sine. Det er ikke lett for en stakkars far å holde en normal samtale med mor. Stakkars! :) Men nå skal vi si at far er ganske opptatt av han også da, øver på bysse sanger på gitar for å spille natta låter. Det er så hærlig!