BabyMama

Men sånn som samfunnet er nå så skal jo alt være en metode, en rutine. De fleste sier "nei du må ikke la han sovne på puppen", "du må ha fast kvelds og legge rutine for å legge han i sengen". Så mor dro på sove foredrag på biblioteket og tenkte ja ja, det jeg gjør er vel feil da. Vi må vel finne en kvelds rutine også som alle sier, og som ekspertene sier. Det er jo det som er best for Adrian.

Med alles råd og tips satte vi alle middler inn i går kveld. Vi begynte stellet med det annbefalte kvelds badet for å roe han. Jo da, det ble han jo lys våken av. Selv om vi hadde tatt alt rolig med behagelig vann, stemme og lys. Så var det amming på et mørkt soverom og lille mann fikk ikke sovne på puppen. Han ble lagt i sengen og mor sang natta sang og gikk ut. Adrian gråt og gråt, jeg gikk inn for å trøste litt etter 10 min, "men for all del ikke løft han opp igjen når han gråter" sier ekspertene, så han måtte fint ligge. Når klokken var halv ni gikk far inn for å gi han oppvarmet pupmet melk for å fylle på om han kankskje var sulten, men det ville han ikke ha. Han bare gråt og gråt.

Ny bleie på, og ny amme runde og gutten var kjempe trett. Før han sovnet på puppen ble han lagt i sengen og en ny hyle runde startet. Når klokken var halv ti gråt jeg også. Da følte jeg meg som verdens slemmeste mot min lille skatt. Jeg tok dyna og gutten og vi la oss godt ned på sofaen og da sovnet gutten min søtt og ble båret ned i sengen sin hvor han sov til kl tre før han ville ha en liten på tår. Det var en forferdelig kvled! Jeg må si, jeg følte meg kjempe slem!

Ekspertene vet vel best men det er vel ikke alle som føler at metoder og rutiner trengs å brukes så tidlig. Nei, vi venter litt til og finner vår egen vei!