onsdag 28. oktober 2009

I dag er det en merke dag for Adrians utvikling. Rett før leggetid i dag fikk vi høre en utrolig hærlig latter!


Pappan sang Pinocchio sangen, og gjorde seg til mens Adrian satt på fanget mitt, og ut trillet en latter bare engler tidligere har hørt. Pappan sang og lo, Adrian skrattet og mor gråt av glede. Det var jammen meg rørende å høre sin elskede baby le for første gang!

ÅÅÅ jeg er så glad for at jeg tok opp lyden av den første latteren!

mandag 26. oktober 2009

Ruller over

ruller lille Adrian over fra rygg til mage. Vi trodde kanskje det var litt tilfeldig først, men nå har han gjort det opp til flere ganger så jippi! Lille mann ruller :) Det er en fin fin utvikling for en 3.5mnd gammel pode. Mamma og pappa er super stolte, skulle tro ingen i verden har greid å rulle over tidligere :)


Det er jo ikke noe rart at vi er stolte over en så flott liten gutt da :) Elsker deg gutten min!

lørdag 24. oktober 2009

Forige helg var vi i bryllup på Stranda. Jeg hadde bestillt fly fra Gardermoen kl 07.00 for det var jo så knakende billig. Det jeg ikke tenkte over var at for å rekke det måtte vi stå opp kl 03.30... Jo da... vi rakk flyet vi, men jeg tror vi skal droppe å booke det tidlig flyet en gang til.


Med kjole og dress i bagasjen, og selveste super mommo med som barnevakt var vi to netter på Stranda Hotel. Bryllups dagen kom og mommo skulle passe Adrian. De hadde det kjempe fint de. Han har ikke grått en eneste gang sa mor da vi kom på hotellet til natten.

Før kirken ammet jeg Adrian, også fikk han en lang trille tur med mommo. Etter kirken forsøkte vi å gi litt mat igjen siden neste amming ikke ville bli før kl 19, men da tullet og fjaset han bare. Tittet opp og gliste, smakte litt på og gliste igjen. Nydelige babyen! Så måtte vi gå for å rekke middagen. Etter 30min snek jeg meg på toalettet for å tekste mamma å høre om alt var vel. Og det var det selvfølgelig! :) Mellom hver tale sjekket jeg telefonen for å se om det var noe som hadde skjedd, men ingen meldinger var tikket inn.

Etter middagen gikk jeg til hotellet for å pysje og amme lille mann for natten. I mellomtiden hadde han spist godt av flasken, tømt en så mommo måtte lage en ny runde til han. Smilende møtte Adrian meg da jeg kom inn i rommet, og jeg kunne se at han hadde det flott der han satt på fanget til mommo.

Vel tilbake på festen ble jeg helt stressa av å være fra lille mann for første gang. Selv om jeg viste at han hadde det bra kunne jeg ikke la være å sjekke mobilen hele tiden. Dro på meg litt hodepine og måtte ut å lufte meg. To Paracet og to kaffe senere greide jeg å slappe litt av... Sånn på utsiden i alle fall... Fikk danset litt med min kjære ektemann som var så forståelses full og kanskje litt full også haha... og jeg fikk skravlet godt med gode venner. Men når klokken var halv ett sjekket jeg mobilen hvert andre minutt, så jeg tenkte det var best å komme seg på hotellet til minin.

Jeg må si jeg synes det var forferdelig å ikke ha Adrian innen rekkevidde, selv om jeg viste innerst inne at han hadde det super flott med mommo sin. Og nå har jeg som alle andre en "Jeg husker første gang jeg var borte fra min" historie.

tirsdag 13. oktober 2009

Sosialus maximus

Lille Adrian er mr. Sosialus maximus. Han elsker å være rundt andre, om det er voksne, barn eller lille Texas. Bare så lenge det er noen tilstede. Her på bildet ligger han å skravler med gutta, det er så morsomt å høre de teste ut stemmebåndene.


Og stemmebåndet har han testet bra, for han er ikke typen som bare vil ligge i vognen alene. Da blir det drama skrik! Før trodde jeg at det var noe galt, kanskje var han mere sulten selv om han akkurat hadde spist, var det våt bleie, hadde han vondt i magen??? Hva var nå dette? Men det som viste seg gang på gang var at han ble fornøyd så snart vi tok han opp. Som den våkne typen han er skjønte vi raskt mønsteret. Ligge i vognen: fornermet hyl, bli tatt opp av vognen: stoooort smil! Ikke noe soving her i gården nei, her skal vi være oppe å skravle. Får han ikke det blir det hyling. Så bæreselen er fast inventar med på trilletur. Man kan da ikke ligge i vognen å kjede seg når det er så mye å se på. Så mye å oppleve som han kan fortelle gutta om senere. Jeg må si jeg gleder meg litt til han er stor nok så vi kan bruke sportsvognen. Det tror jeg blir stas. Han begynner å bli litt mere tolmodig i vognen nå, akkurat som han har funnet ut at det er litt godt å slappe litt av også.

Det er morro å høre han skravle om dagen. Hver dag kommer det nye lyder, og han skravler høyt og klart. Av og til blir han overrasket over sin egen stemme, jatter og styrer på. Smeller med tungen og lager bobler, dette blir nok en liten skravleKaspar. Han har mye på hjertet denne karen :)


søndag 11. oktober 2009

Ja, da forsøkte vi morsmelkerstattning i går kveld. Det har vært en innvendig kamp for meg for og i mot å forsøke det. En utrolig merkelig følelse kom over meg da jeg bestemte meg for å dra å kjøpe to kartonger med Nan MME her for over en måned siden. De i barselgruppen og andre med småttiser sa de gav litt på kvelden så babyen ville sove bedre på natten.


Da jeg kom hjem fra butikken med to pakker Nan i posen kom tårene. En merkelig følelse av at jeg ikke strakk til kom over meg. Det er utrolig hvor sår og var jeg er nå med alle hormonene i høygir. Så pakkene ble satt i skapet og "glemt". Nok melk hadde jeg bestemte jeg meg for.

Men nå om to uker skal vi i bryllup og mommo skal være barnevakt, så da tenkte jeg at det er jo godt å vite om han tar morsmelkerstatning om hun må gi han litt alikevel. Planen er å amme etter kirken, før middagen, før kaffen og så til kvelds. Men man vet jo ikke om han vil ha enda mere. Så med den tanken i hodet at det var for praktiske grunner av mitt fravær neste lørdag at jeg skulle forsøke å gi han følte jeg at det var greit å forsøke. Og jo da, gutten tok flasken han :) Ikke ble han rar i magen heller noe som jeg også fryktet.

Så nå kan vi gå i bryllup og kose oss, og vite at gutten blir mett uansett!

lørdag 10. oktober 2009

Vintervotter

Nå er høsten her for fullt, og det er vel ikke lenge før vi ser de første snøfnuggene. Mamma sier snøen kommer lengere og lengere ned i fjellene hjemme i Molde, og det er jo et sikkert tegn, kan vel ikke bli sikkrere på at vinteren kommer snart.


Lille Adrian sover ofte med armene opp over hodet i vognen, og de blir iskalde. Så, jeg bestemte meg for å strikke babyvotter. De ble ganske søte om jeg får si det selv. :) Ble litt tull i fellingen, men den andre ble bedre :) Nå strikker jeg ett sett til i rosa til en veninne. :)

søndag 4. oktober 2009

Da er vi hjemme i Bærum igjen. Mannen har vært hjemme alene med Texas. De har fixet og ordnet rundt om i huset. Skiftet en benkeplate på kjøkkenet og fuget litt her og der. De har malt sittebenken vi skal ha i kjøkken kroken med olje maling. Det siste var på oppfordring av en overbeskyttende mor som ikke ville at lille gullet skulle bli utsatt for malings gasser :) Kjempe flinke har de vært Andreas og Texas!


Før Adrian ble født var lille Texas vår lille baby. Hun sov i sengen og koset hele dagen lang på våre fang. Dagen babyen var kommet hjem i hus måtte Texas finne seg i å sove på gulvet. Det var ikke så lett å godta for henne, men etter et par netter med "puppy eyes" ved senge kanten ble hun vant til å måtte sove i egen seng ved vår seng.

Når jeg kom hjem fra Molde nå var det på'n igjen, små søte øyne ba om å få komme opp. Pappan hadde smeltet og var ensom en uke så lille Texas fikk sove i sengen. Det var vel kos det, men tripp tripp rund sengen to netter før vi var på rett spor igjen. Stakkar liten skjønner ingen ting hvorfor hun ikke får komme opp. Men jeg må si det er deilig å ikke ha hunde hår i sengen, selv om det er veldig kos med henne oppi der :)

;;

Template by:
Free Blog Templates