BabyMama

Det er så veldig kos å være hjemme i Molde, hvor vi har femilien vår. Lille Adrian har Marcus som sitt søskenbarn og det er så fantastisk morro å se hvor glade de er i hverandre. Marcus er 6 år, og kjempe snill med vår lille gutt. Om Adrian er trist og lei når vi kjører bil, så holder Marcus han i hånden og synger en fin sang. Da blir Adrian rolig og føler seg trygg. Marcus er flink å leke forsiktig med lillemann, og de ler og koser seg. Ansiktet til Adrian lyser opp når han ser Marcus, så det er tydelig at det er gjensidig kjærlighet mellom de to.

Da er Adrian og jeg på farta igjen. Ny tur til Molde bare 14dager etter vi forlot Rosenes by sist gang. Det er jammen deilig med fødselspermisjon, fri til å farte når man måtte ønske det. For ikke å snakke om hvor kjekt det er å reise til en mamma/mommo som er så snill og god. Jeg tror vi har den snilleste mamma/mommo. Hun gjør alt for at vi skal ha det godt, og vi prøver så godt vi kan for å sette pris på henne tilbake.

Ja nå er det jammen meg lenge siden jeg har skrevet, det må vel være over en uke tenker jeg. Mye har skjedd og ingenting har skjedd :) Får liksom dilla på litt sånn som dette her med blogging og andre hobbier i perioder, så dabber det liksom av. Men må jo prøve å skrible ned noen tanker nå og da.

I dag har vi hatt litt av en aktivitets dag. Dobbelt bokket dagen med babysang og barselsgruppe. Førstedag med babysang og det var en stor suksess. Lille Adrian stor koset seg til musikk og bevegelse på Frelsesarmeens babysang. Og jeg må si at det er på slike ting det er litt godt å gå alene, dit ingen kjenner en. Litt samba moves og sang med den stemmen jeg har, da er det like så greit å ikke skremme bort kjent folk. :) Men Adrian koste seg og det er det som er viktigst.

Nam nam nam hele dagen lang. Ja, nå har vi økedøgn vi. I går og i dag, kanskje det blir flere hvem vet. Lillemann vil bare spise og spise. Sinna blir han om maten forsvinner i noen minutter. Vi har forsøkt med en trilletur for et avbrekk men det var ikke aktuelt. Med en hysterisk hylende baby i vognen måtte vi bare snu og dra hjem for å mate han mer. Forbipasserende kikket og komenterte, de trodde vel ikke gutten hadde fått mat siden forige helg. Det hørtes i allefall sånn ut.

Adrian er som sakt en veldig våken type. Han liker å være våken om dagen å få med seg det som skjer. Om kvelden dupper han av mellom kl 21 og 24 som regel. Kveldsstell og så pupp på sofaen, enten sittende så legge han på en dyne ved siden av meg når han sovner, eller liggende ammestilling på sofaen til han sovner.

Ja da er vi hjemme igjen, og siden både mann, mini og bikje tar seg en cowboystrekk kan jeg sette meg ned og taste i vei. :) Vi må jo få ned noen ord om uken som gikk. For vi har vært i Molde og vi har har kjørt fly og det gikk så utrolig bra. Jeg må jo bare skryte og si at han virkelig var en drøm å fly med. Selv om jeg var litt stressa over hele posjektet med vogn og det hele gikk det jo veldig bra. Glad var jeg for at Andreas var med på fly plassen å hjelpte til med innpakking av vogn i den nye Pram Packen, sendte den av gårde, og kysset kone og sønn "god tur".