BabyMama

Adrian har verdens beste mommo! Det er sikkert og vist! Hun kan vi alltid stole på for hjelp, for kos, og for trøstende sang. Adrian elsker sin mommo og mommo elsker sin Adrian. Det er bare så veldig veldig trist at mommo bor i Molde og Adrian bor i Bærum. Men mommo har allerede vært her to ganger siden Adrian ble født, hun greier ikke at det går for lang tid mellom å få bysse lille gullet. Det som er veldig bra er at Norwegian har begynt å fly til og fra Molde, og da er det jo super billig. Så nå drar Adrian og jeg en tur oppover i dag, og pappa kommer på fredag. Vi gleder oss masse masse til å se mommo igjenn, og resten av familien så klart. :)

Ja, denne helgen er over også. Tiden flyr med en liten en, det er jo sikkert. Vi har ikke gjort så mye annet enn å kose oss på sofaen med lille mini. Noen små trille turer, en i øsepøsende regn hvor Adrian hylte av motstand og en i stålende solskinn hvor han sov som en engel. Jo da, man kan bli forvirret av dette været. Dagene starter med regn og ender med sol og varme. Jeg kler på meg tykke klær og ender opp med å kle av meg mere og mere ut over kvelden. Adrian er også veldig varm og blir ikke så fornøyd når han blir svett, så han ligger bukseløs til slutt på kveldingen her.

Ellers så var vi en tur på loppis i dag, egentlig bare for å komme oss ut en tur, siden lille mann er våken hele dagen og vil være på puppen hele tiden. Puppen trenger litt fri så vi må finne på noe! :) På loppis var det jo ikke noe spennende. Bare masse støvete skitne klær og ekkle ting og tang. Vi er egentlig på utkikk etter et gammelt bord til en benk som vi har stående klar til malig. Men siden vi ikke kommer oss avgårde før stengetid på siste dag finner vi ikke noe bord. Men små helter blir sliten av å gå på loppis og tok seg en blund på pappas arm.

I natt har lille mann sovet godt. Far tok morgenstellet og de hadde en lang kose stund med plundirng og leking i babygymmen, noe som gjorde at mor kunne strekke seg ekstra lenge i sengen. Det var utrolig deilig! Selv om Adrian sover godt, så sover jeg med et halvt øye åpent og våkner av hver eneste liten lyd. Tror jeg våkner om han bare blinker med de nydelige øynene. Vi forsøker å unngå bleieskift på badet om natten for lille Adrian tror det er dag og begynner å skratte og kose seg, og blir super våken. Så vi har nå innstalert oss med stelle utstyr på soverommet. Så nå skifter vi der i halvsøvne og halv blinde om bleien og kanskje til og med pysjen er våt. Det er rart med det, jeg skjønner fremdeles ikke hvordan han greier å tisse så han blir våt bak på ryggen. Det er nok et guttetriks det!

Det finnes ikke dårlige vær... bare så bra at vi har regntrekk nå når høsten er kommet. I dag har Adrian og jeg vært i storbyen sammen med Monicha og Leo, ja i Oslo ja. Første gang med toget, det var jo så spennende at lille Adrian måtte selvfølgelig våkne og få med seg denne gamle transport metoden. Og vet du hva, det var lov å drikke medbragt på toget... hans favoritt... melk! Ja, man kan ikke dra på stor reise med tom mage, det går bare ikke. Vel fremme i storbyen skulle begge gutta drikke litt på perongen, er det ikke det man gjør nede på Oslo S når to tøffe typer er på tur da?

I går hadde Adrian sin 6 ukerskontroll. Vekten var oppe i 4415 og han er nå 58.5cm. Det er ikke værst å vokse 7.5cm på 6 uker, det er bra man ikke vokser så fort hele livet. Han ser ut til å bli en lang og slank fyr så langt i allefall. Og så så sterk som han er sa legen da hun skulle sjekke om han løftet på hodet da han ble lagt på magen. Jo da, ikke bare løftet han på hodet, men luringen løftet på stjerten også. Sparket i fra og forsøkte seg på et bykst. Han har det travelt med å komme seg opp og frem her i livet allerede han der.

Ja, da er det altså lenge siden jeg hadde tid til å skrive noen ord her. Tiden flyr når man har det morro har jeg hørt og det stemmer det. Men det stemmer også når man har en liten mini som skal være hos mamma hele tiden, og våken hele tiden også. Det er skjønnt når han er våken og blid. Når Adrian smiler varmer det i mamma hjertet mitt, når han ler kjenner jeg at hjertet hopper et ekstra slag. Det er det deiligste i hele verden å få oppleve å være mamma. Men man kan ikke legge skjul på at spedbarnstiden er er alt-oppslukende tid. Hele fokuset er rettet mot Adrian. Adrian sover, Adrian er sulten, Adrian vil ikke sove, Adrian vil ikke ligge i vognen, Adrian har begynt å skratte, Adrian har vokst ut av pysjene sine. Det er ikke lett for en stakkars far å holde en normal samtale med mor. Stakkars! :) Men nå skal vi si at far er ganske opptatt av han også da, øver på bysse sanger på gitar for å spille natta låter. Det er så hærlig!

Hei og hopp å være våken det er topp! Ja det er mottoet til lille Adrian. Dog han sover godt om natten. Etter tre runder med nattmat måtte jeg vekke han kl ti i dag morges for å stelle på han. Vi skulle jo møte lille Leo og Espen klokken 11, og etter et forslag om å bare ta han fra sengen til bil bagen fant vi ut at det er ikke tøft å møte opp på Ikea i pysjamas, selv om han er ganske tøff i pysjamas.

I dag har lille Adrian vært på sin første tur til Oslo, selveste hovedstaden. Det vil bli mange første ganger nå frem over. Som i dag, første bil tur på motorveien. Noe som selvfølgelig sendte noen nervøse tanker igjennom hodet på en småbys vestlands mamma. Men han selv var rolig som en liten engel. Vi har en fin bag til vognen som har bilsikring med nakke krave, belte til babyen, sele feste i begge ender av baggen. Det er veldig godt å vite at han kan være konfertabel som liten spire i bil, slippe å sitte i bilstol med så ny og skjør kropp. Med store øyne og ikke et pip lå Adrian stille hele veien å hørte på lyden fra bil duren, og selvfølgelig litt musikk. Han er en våken liten skatt, som titter med store øyne og små prater litt med segselv på et språk bare han og englene forstår. Vi har en deilig baby!

Lille Texas er vår nydelige Chihuahua jente. Tidligere har hun vært vår lille baby, men nå er det en ny baby i hus, og ting er forandret for lille voffsen.